Øving 3: Web 2.0

Øving 3 handler om web 2.0. Dette vil da si tjenester som tilbys på internett, for den som ikke skjønte det.. Eksempler er youtube, blogg, etherpad, RSS og lignende. Jeg har pløyd meg gjennom mange slike tjenester og ikke minst prøvd de litt ut, men jeg må erkjenne at jeg har ingen som helst oversikt over alt som finnes der ute. Det ligger sikkert mange skatter gjemt som hadde vært supre å bruke i undervisning!

            Den første delen av oppgaven gikk ut på å finne andre norske lærere som blogger, og å følge disse gjennom programmet google reader. Jeg vil også si litt om hvordan RSS kan være nyttig i undervisning. I andre del har jeg valgt meg en web 2.0-tjeneste som jeg har skrevet mer om, og drøftet opp mot pedagogiske modeller. Her har jeg og skissert et undervisningsopplegg der tjenesten er tatt i bruk. I den siste og tredje delen av oppgaven sier jeg litt om bruk av web 2.0 i norsk skole.

                                                   

Oppgave 1 - RSS og Google Reader

Før denne øvingen hadde jeg aldri benyttet meg av RSS (som står for ”really simple syndication”), men har siden øvingen ble lagt ut prøvd meg litt frem og er i dag faktisk bruker av flere RSS-feeder fra sider jeg ønsker å oppdatere meg på. Jeg hadde allerede en google-konto, og i og med at jeg har meldt meg som følger av mine medstudenters blogger, så hadde jeg allerede en reader-side som var oppe å gikk – uten at jeg ante det selv! I google sin reader er det enkelt å legge til nettadresser til blogger eller sider du vil følge. Jeg likte best at den er oversiktelig å bruke. Bloggene jeg har valgt å følge har jeg gruppert i mapper, og når jeg klikker inn på oversiktene har bloggene et tall i parentes. Tallet står for antall innlegg som jeg ikke har lest. Slik kan jeg lese noen innlegg den ene dagen, og fortsette å lese videre i bloggen på det jeg ikke har lest neste dag, og da vet jeg jo hva jeg har lest og ikke!

I øvingen skulle vi finne andre lærere i Norge som blogget.  Heldigvis har google et redskap for å finne disse. Jeg tok derfor for meg et bloggsøk i google. Her kan man søke i norske blogger om man ønsker det, eller blogger for hele verden.  Jeg valgte et avansert søk og skrev inn at ordet ”lærer” skulle være i tittelen til bloggen. Noen bomtreff ble det selvsagt, men likevel fant jeg flere interessante blogger, som også omhandlet ikt. Da jeg trykket meg rundt på en del lærerblogger, kom jeg også over nettstedet d&b, som står for del og bruk. Dette er et nettsted, som krever en registrering og en profil, ment for lærere, pedagoger, bibliotekarer osv. Hovedvekten av brukere var nok lærere, så her fant jeg mange interessante blogger jeg kunne følge inne. Dette er en nettressurs jeg anbefaler å bruke litt tid på, da den var kjempefin!! Noen blogger som jeg kom over, og som er skrevet av lærere og handlet om skole, hadde gjerne en liste over andre lignende blogger. Jeg brukte også disse listene flittig, og fant mange interessante sider! 

RSS er et fint verktøy om man trenger å følge med på noe. Noen nettsider vil jo få utallige oppdateringer – nesten hele tiden, og de tror jeg det er liten vits i å legge til som en RSS. Denne erfaringen gjorde jeg meg da jeg la til RSS fra to lokalaviser. Det ble nesten lettere å få oversikt over de siste nyhetene ved å gå direkte inn på avisen og se bilder sammen med tekst, i stedet for å gå på reader. Nyhetene var mange, og gårsdagens nyheter var ikke like interessante lengre, men likevel lå de i feederoversikten og ”maste” på meg. Personlig ender jeg opp med å bruke RSS til blogger og nettsteder som oppdaterer seg en gang i blant.

Jeg ser for meg at RSS kan være fin å bruke i undervisning. Om en klasse jobber med et tema over tid, noe som vi ofte gjør ved vår skole, kan RSS være et godt verktøy. Elevene jobber ofte via internett, der de leter etter relevant informasjon. I stedet for å bruke favoritter som verktøy, og lagre sider man kan få bruk for til temaet, kan de heller legge til en RSS-feed. Det vil da bli tidsbesparende å hente oppdatert informasjon om emnet man jobber med. Likens tar vi gjerne opp ting som skjer i samfunnet i dag. ”Live”-informasjon om nyheter fra landet vårt eller det som skjer ute i den vide verden kan vi også få varsel om rett inn i klasserommet. Vi har som regel en pc koblet opp på smartboard hele dagen, og da kan vi lett se om noe har blitt oppdatert. Også inne på læringsplattformene er det mulig å abonnere på nyheter gjennom RSS, noe som er svært relevant for brukerne. Jeg tenker da f.eks på lekser og oppgaver som legges ut, nyheter osv. Slik slipper elevene å logge seg inn på plattformen å sjekke, men får enkelt beskjed når det har blitt lagt ut noe nytt! J Dette skal definitivt læres bort når permisjonen min er over.

Oppgave 2 – Utforsking av Web 2.0-tjenesten blogg.

Jeg har bladd meg gjennom og prøvd meg frem på mange tjenester etter å ha lest pensum til denne øvingen. Interessen for bIant annet etherpad og wordle er stor! Fascinerende tjenester jeg klør i fingrene etter å prøve ut. Men, jeg sitter nå en gang hjemme i mammaperm, og utprøvinga blir litt begrenset her i sofaen. Det er grunnlaget for at jeg velger web 2.0-tjenesten blogg i denne øvingen. Jeg har allerede blitt kjent med å skrive blogg gjennom dette studiet (Ikt og læring), men ser at det ligger et hav av muligheter i nettopp denne tjenesten, foruten det jeg har benyttet den til. Under pensum til øving 3 lå det en presentasjon om ulike typer blogging, som gav meg mange nye ideer. Ikke minst fikk jeg inspirasjon til hva man kan bruke en blogg til da jeg lette etter blogger å følge i den forrige oppgaven. Google sin søkemotor i bloggverdenen gir en muligheter til å forske litt på forskjellige blogger, og hva folk flest egentlig blogger om. I tillegg prøvde jeg ut tjenesten i undervisningssammenheng før jeg gikk ut i perm, så her har jeg litt erfaring fra virkeligheten også. Kjekt å kunne bygge det jeg skriver på litt mindre ”sofa-fantasier” og litt mer virkelige erfaringer….

Hva er hensikten med tjenesten?Hva er hensikten med tjenesten?

En blogg ser jeg på i første omgang som et medium, og jeg vil derfor si at hensikten med en blogg må være å publisere noe du ønsker andre skal vite. Fordelen med bloggen, ulikt med mange andre medier, er at man kan få tilbakemeldinger på det man har publisert, og at det kan skapes en viss dialog med leserne på grunnlag av kommentarene man får. I den kommunikasjonsmodellen som du finner her ser vi en modell som jeg synes illustrerer hva jeg mener.

Et budskap kan sendes ut på så mange måter. Budskapet til nyhetsmedier, bøker, radioprogrammer og lignende er formidlet på en formell måte. Det budskapet en blogg sender ut, synes jeg blir mer subjektivt og mer uformelt – om du ønsker at det skal være det. Det viser nyanser av personen som står bak. Man har ikke regler å forholde seg til eller overordnende som skal lese gjennom teksten før man publiserer. Her kan man skrive om det man ønsker, med en bit av seg selv inni. Dette tror jeg gir bloggtjenesten den enorme mengden brukere. Selvfølgelig er det viktig med rettskriving og nettvett også i en blogg, så noen retningslinjer bør følges. Men disse kan hvem som helst følge! En annen hensikt med bloggtjenesten tror jeg derfor er at mannen på gata skal få et talerør, der han skal få ytre seg om det man måtte ønske.

 Hvilken pedagogisk bruk åpner tjenesten for? Diskuter opp mot pedagogiske

modeller/fagdidaktiske hensyn.

Bloggtjenesten åpner for mange muligheter i undervisningssammenheng. Ved å gi elevene sjansen til å publisere egenprodusert arbeid åpner en muligheter for undervisning utover klasserommets fire vegger. Noen begrensninger og føringer burde man og skal man (mener jeg) legge når dette skal skje i undervisning. Jeg jobber på 4. til 7. trinn, og med så små elever trenger de retningslinjer å følge.

Om jeg skal se blogg-tjenesten opp mot pedagogiske modeller synes jeg det er svært relevant å bruke dialogmodellen. Kort oppsummert går den ut på at lærer og elev er likverdige og begge er aktive i den pedagogiske prosessen. Forholdet går ut på at man gjensidig skal motta og gi kunnskap til hverandre. Når man bruker en blogg pedagogisk så vil det være naturlig å la elevene produsere tekster, videosnutter eller andre produkter som publiseres. Før i tiden var det alltid slik at læreren tok inn alle oppgaver, rettet skrivefeil med røde streker, skrev en krass kommentar om hva som skulle bli bedre og leverte ut igjen. Nå har vi heldigvis kommet litt lengre enn dette. Tjenesten kan åpne for egenvurdering av tekster, samt at elevene kan kontrollsjekke hverandres tekster og produkter for skrivefeil og om de følger nettvettreglene, før de publiseres. Slik blir elevene jevnbyrdige og aktive i forhold til hverandre. Læreren kan legge til rette for at dette skal skje og han kan fungere mer som en likverdig veileder, og ikke den som alltid sitter med fasit. Formen på bloggen gjør at tilbakemeldingene på produktene som legges ut blir synlig for alle. Jeg tror derfor at tilbakemeldingene kan bli litt annerledes både fra læreren og andre som ønsker å kommentere. Kanskje kan foreldre, andre lærere, rektor og venner på andre skoler og klassetrinn få innblikk i hva som produseres. Ikke minst kan og bør en oppgave være at elevene skal kommentere på hverandres innlegg. Slik blir lærerens kommentar en i mengden, elevvurdering blir gjennomført og denne likeverdigheten som dialogmodellen bygger på kommer frem.

Om vi kikker på blogg-tjenesten gjennom Bjørndal og Liebergs didaktiske relasjonsmodell kan vi få en mer omfattende vurdering av den. Som dere ser virker alle momenter i modellen inn på hverandre, og faktorene kan da påvirke både i positiv og negativ forstand.

På toppen ligger elev og lærerforutsetninger. Det er ingen vanskelig oppgave å opprette en blogg. Det å få publisert tekster på siden er heller ingen kunst. Om man ikke har erfaring med dette er det etter noen trykk på youtube mulig å finne enkle videoer som forteller deg hvordan. Men, man vet at noen lærere vegrer seg for bruk av data, og å opprette en blogg kan være helt uaktuelt. Jeg tror derfor at interessen for bruk av blogg hos læreren må være tilstede for at dette det skal gjennomføres. Om læreren har litt ”guts” så kanskje man kan gå løs på dette uten noe forkunnskap, sammen med elevene (i god dialogmodell-stil!). Alle har nok forutsetninger for å kunne greie dette, men – det står altså på interessen og åpenheten ovenfor bruk av ikt, ikke nødvendigvis datakunnskapene.

            Mål og innhold er to andre faktorer. Det å utforme gode læringsmål for bruken av bloggtjenesten er viktig. Slik unngår man at siden blir misbrukt, og målene eller målet i seg selv kan raskt fungere som retningslinjer for elevene. Å opprette en blogg sammen gir muligheter til at elevene selv kan være med å komme frem til ett mål. Hva ønsker man å oppnå med bloggen? Hvem ønsker vi skal lese tekstene? Hva skal publiseres? Hvem skal ha hvilke oppgaver? Skal noen være skribenter, andre korrekturlesere, kanskje noen kan være publiseringsansvarlig, bildeansvarlig osv? Den pedagogiske prosessen frem mot å nå målsetningen og å produsere innholdet kan være delt inn i flere biter, som det kan rulleres på. Slik kan alle lære hverandre noe. I og med at dette skal skje i skolens regi tror jeg det er viktig at innholdet som skal legges ut kvalitetssikres. I og med at læreren som regel har tilgang til elevenes digitale arbeider er det lett å ta en nærmere titt utenom undervisningstid, og heller la elevene føle at de styrer dette selv i skoletiden. Et slikt samarbeidsprosjekt trenger ikke bare øke kompetansen og kunnskapsnivået hos eleven, men også selvtilliten.

            Arbeidsmåter og rammefaktorer er viktige ting å ta hensyn til. Jeg ser for meg at Bjørndal og Lieberg tenkte først og fremst på fysiske arbeidsmåter når de laget relasjonsmodellen. Derfor blir den ikke helt aktuell for meg å skrive så mye om, men jeg henger den sammen med rammefaktorene for de er viktige når man kommer til blogging. Her trengs det datamaskiner med internettoppkobling. I det jeg har skrevet over ser jeg det som naturlig at elevene jobber i grupper, men muligheten for at elevene oppretter hver sin blogg er jo også der. Da trenger man mange datamaskiner som fungerer. Min skole har mye ressurser i forhold til dette, men mange andre skoler satser dessverre ikke like mye på ikt. 

Vurdering er det sjette og siste elementet i relasjonsmodellen. Som sagt tidligere åpner bloggen opp nye muligheter for tilbakemelding og vurdering som er positive. Men i og med at bloggen kan leses av alle som bruker internett kan man også få uønskede tilbakemeldinger. Man kan opprette en blogg for en gruppe brukere, dette er en mulighet om man ikke ønsker kommentarer fra andre enn f.eks medelever. Men på en annen side kan dette snevre inn tilbakemeldingene, og ikke gi samme utbytte. Dessuten er det fint å få vist frem arbeidet sitt til for eksempel foreldre andre utenfor skolen. Dette er en avgjørelse elevene kanskje kan få være med på å ta?

Undervisningsopplegg: blogg.

Her velger jeg å skissere et opplegg som jeg gjennomførte med en liten gruppe elever sist vår, der blogg var en del av opplegget. Vi hadde jobbet mye med temaet ”medier” og kikket nærmere på både aviser, tv-programmer, internett osv. Læringsmålet var at de skulle kunne skrive en tekst om temaet og publisere det på en lukket og felles blogg for denne lille gruppen på ca 6 stykker. Videre skulle de gi kommentarer til de andre elevene sine innlegg.

Dette var et prøveprosjekt for min del, så det var fint å begynne med en så liten gruppe. Vi har en egen IT-ansvarlig på skolen vår, så han hjalp meg med å opprette ”skrivekroken”, som ble navnet på bloggen. Elevene kunne velge mellom en oppgave der de skrev en faktatekst om sine egne medievaner eller så skulle anmelde en film de hadde sett. Det morsomme med oppgaven for meg som lærer var at elevene hadde valgt seg brukernavn, som ikke nødvendigvis stemte overens med deres egne navn. I og med at jeg ikke var kontaktlærer og ikke kjente så godt til noen av dem, ble det for meg vanskelig å vite hvem som hadde skrevet hvilket innlegg. Mine kommentarer ble derfor veldig objektive. Elevene derimot kjente hverandre igjen, og skrev ”kjærlige” kommentarer. Vurderingen elevene imellom ble også interessant å lese. De var overraskende ærlige om skrivefeil og innhold. Se bare et eksempel fra opplegget under. Jeg er usikker på om kommentarene hadde vært like ærlige om bloggen hadde vært åpen for alle?

Noe videre arbeid med bloggen ble det ikke, men jeg fikk prøvd ut tjenesten, og synes det var et flott verktøy å bruke i min norskundervisning! Anbefales på det varmeste! J

Oppgave 3 - God bruk av Web 2.0 i undervisningen

Det er ingen tvil om at web 2.0-tjenester kan gi nye og uante muligheter i undervisningen. Det er og mulig at web 2.0 er med på å integrere bruk av data i flere fag, og jeg er sikker på at man kan finne tjenester på nett som kan brukes i et hvert fag i den norske skolen. For ikke lenge siden hadde nok mange sett for seg at det å bruke datamaskinen i f.eks gym, musikk, heimkunnskap eller lignende praktiske fag ikke var mulig, men i dag er jeg sikker på at man kan finne flere web 2.0 tjenester som kan brukes i disse fagene. Nå er internett noe de fleste bruker daglig, og i og med at det har blitt så vanlig tror jeg tjenestene som ligger på nett også har blitt mer tilgjengelig. Noen av utfordringene må likevel være at for å komme frem til tjenestene, og for å vite hvilke du skal bruke så må du manøvrere deg gjennom en jungel. I løpet av denne modulen har jeg oppdaget mange nye tjenester som virker helt fantastiske til pedagogisk bruk, og dette er tjenester som jeg aldri har hørt om før. Dette til tross for at jeg er over gjennomsnittet interessert i nettopp det å bruke web 2.0 i undervisningen. Jeg har flere ganger gjennom øvinga savnet ei liste over tjenestene og i redsel for å gå glipp av noe bra jeg kan bruke senere har jeg måttet laget min egen lille mappe i favoritter. Jeg som er hjemme i permisjon har hatt ”god” tid til å sitte lete meg gjennom nettet etter tjenester, men dette hadde jeg ikke hatt tid til i en travel jobbhverdag. Og om ikke jeg finner frem i denne web 2.0 jungelen, hvordan skal jeg forvente at mine kolleger eller elever skal finne frem? En ressurs jeg fant på nett var noe som het del&bruk, som jeg har nevnt tidligere. Dette var et nettsted hovedsakelig for lærere, der de kunne legge ut undervisningsopplegg og gode greier til å bruke i undervisningen. Her fant jeg noen web 2.0 tjenester, og ser for meg at om flere tar denne siden i bruk, så kunne dette blitt et sted der man kunne få ideer til undervisningen ut fra hva andre har erfart.

            Jeg er så heldig at jeg jobber ved en skole som har mye fokus på bruk av ikt, og jeg har jobbet lite i den tradisjonelle skolen. Men, jeg tror ikke det nødvendigvis det er norsk skole det står på når det gjelder bruk av disse tjenestene i undervisningen. Når man jobber som lærer er man i de fleste tradisjonelle skoler veldig alene. Man jobber selvstendig og i et eget klasserom. Derfor er elevene gjerne prisgitt læreren, og dens kunnskap om ikt. Er ikke læreren noen ildsjel for ikt, kan gjerne dette bli skjøvet til side. Her ser jeg fordelen med min skoles organisering, der vi jobber to og to lærere sammen i klasserommet. Her oppmuntrer og lærer vi av hverandre. Dessuten har vi også en egen ikt-ansvarlig, ansatt i 100 % stilling. Maskinparken er oppdatert og ting fungerer. Det er bare ett datarom på hele skolen, mens man heller har satset på bærbare maskiner inne i klasserommene. Dette er faktorer som jeg tror har påvirket vår skole til å bli såpass flinke når det gjelder bruk av ikt generelt, men også bruk av web 2.0-tjenester. Ikt må rett og slett satses på, og kommunene må tørre å bruke penger på det.

            Lærerne er som nevnt de som kan utøve og bringe web 2.0-tjenestene inn i klasserommet. Da må de også føle at de har en viss grad av digital kompetanse. Jeg får inntrykk av at mange lærere ofte føler at elevene kan mer enn de når det kommer til data. Her spiller lærerutdanningen en viktig rolle. Jeg har selv gått på en allmennlærerutdanning med vekt på ikt. Dette var nok ikke helt reelt at vi faktisk lærte mer om ikt enn på andre lærerutdanninger, men likevel lærte jeg blant annet å lage en hjemmeside, og det var stadig et fokus på at det arbeidet vi gjorde ved skolen skulle være digitalt. Kanskje skulle man hatt mer fokus på web 2.0-tjenester i utdanningen? Flere krav til studentene om at disse tjenestene skulle integreres i arbeidskravene og presentasjonene, slik ville de fått erfaringer med noen av tjenestene og tatt det med seg ut i skolene.

            I utgangspunktet tror jeg ikke at et spesielt læringssyn må ligge til grunn for at web 2.0-tjenester skal bli brukt. Jeg har heller en teori om at skolene selv må være villig til å bli lærende organisasjoner. At åpenheten og tankegangen skal gjennomsyre, fra rektor som skoleleder til lærerne i klasserommene, og at alle mottakelig for noe nytt. Vi burde kaste alle våre konservative holdninger, og se mulighetene – ikke begrensningene i det vi har rundt oss. Hvis jeg likevel skal nevne et læringssyn, som hadde vært et fint grunnlag for bruk av disse tjenestene måtte det ha vært et sosiokulturelt læringssyn. Her er språk og elevens deltakelse i det sosiale rom viktig. Læringssynet til den enkelte lærer tror jeg blir lagt gjennom årene i arbeidslivet, men innholdet i det sosiokulturelle læringssynet ser jeg på som noe som mange lærere setter høyt i undervisningssammenheng.