Øving 2: digitale tester

I denne leksjonen vil jeg først skrive litt om hvordan det er mulig å bruke digitale tester i min undervisning. Jeg har beskrevet tre opplegg der jeg drøfter situasjonen, gevinster og hvordan jeg ville ha gjennomført testene. Videre vil jeg reflektere litt over tester jeg har laget selv, og ikke minst hva jeg har lært i denne modulen. Kom gjerne med tilbakemeldinger!
(Du kan trykke på bildene i blogginnlegget for å gjøre de større)

Min arbeidsplass har som tidligere nevnt en litt annerledes organisering, samt at den streber etter å være en ikt-skole. Det er god dekning av PC`er og maskinparken er oppdatert og god. Vi har i tillegg en 100 % stilling ansatt bare ved vår skole som jobber kun med IKT. Jeg opplever det derfor som fullt mulig og tilrettelagt å bruke digitale tester i vår undervisning. Elevene har alltid tilgang til en ledig pc, og dette må være første prioritet. Et problem man ofte møter på er jo at en hel klasse skal ta testen samtidig, da går gjerne nettet tregt, det tar tid å logge på osv. Elevene jobber mye selvstendig, og vi har mindre tradisjonell tavleundervisning, det er derfor ikke noe problem å bruke testene i undervisningen. Da kan elevene ta testen når de selv ønsker og man slipper utfordringene man støter på når en hel klasse skal ta den samtidig.

Opplegg 1: Trinn: 5-7. Læringsmål: Kunne planlegge og kunne presentere en reise til et land i Europa eller til et land i en annen verdensdel ved å bruke digitale verktøy.

Elevene skal lage en reiseguide fra et land i Europa som de har valgt selv. De skal ha med blant annet fakta om landet, flagg, reisemåter, severdigheter osv. En pre-test kan undersøke og bevisstgjøre elevene på hva de må lære seg om landet. De kan også få en oversikt over hva de allerede kan. Her må jeg som lærer lage en test som blir generell, slik at alle elever kan ta den, samme hvilket land de har valgt. Jeg ser da for meg at spørsmålene blir formulert ut fra en liste over krav til hva som skal være med i reiseguiden. Eksempler på spørsmål kan være å markere landet sitt på et kart, skrive fargene i flagget, ramse opp severdigheter osv. De fleste spørsmålene vil være av typen ”åpent svar”. Her vil det bli vanskelig å legge inn forhåndsdefinerte nøkkelord, eller at lærer skal rette alle svarene. Målet er heller ikke at testen skal rettes. Isteden ville jeg heller ha printet ut og gitt elevene svarene sine før de tar testen på nytt, som en post-test, etter at arbeidet med guiden er ferdig. Slik kan de se hva de selv har lært, og bli klar over sin egen læring og framgang. Målsetningen med testen blir da at den skal fungere formativt, altså at den skal være til hjelp for læringen.

Opplegg 2: Trinn 5-7. Læringsmål: Kunne forklare eller vise hva vi mener med; vannenergi, vindenergi og solenergi. Kunne forklare følgende begreper; aggregat, turbin og solceller.


Elevene skal her jobbe for å nå læringsmålene på en tradisjonell måte. De skal lese teorikapitler i Gaia og jobbe med teorien, samt å se på videofilmer om temaet. I tillegg skal de i grupper jobbe på e-lab for å bygge sitt eget energiverk. Underveis vil elevene tilegne seg kunnskaper som jeg ser for meg kan testes summativt. Altså med en test for å sjekke kunnskapsnivået. Når man jobber med et slikt tema er det mange ord og begreper som elevene skal forstå og huske, samt at jeg forventer at de skal kunne bruke de i riktig sammenheng. En test etter at arbeidet med temaet er ferdig ser jeg derfor på som hensiktmessig. Pedagogisk ønsker jeg å legge vekt på de fire sansene i dette opplegget. Med VAKT-prinsippet (Visuell: Se på film, Auditiv: Tavleundervisning, Kinestetisk og Taktil: E-lab) i bakhodet tror jeg aktivitetene som er lagt opp vil favne de fleste elever og gir alle muligheter for å lære på sin måte. Med en slik variert undervisning vil alle elevene ha et godt utgangspunkt for å greie testen. Ut fra læringsmålet er det lett å lage en digital test, siden målet er så konkret og det går på å kunne ord og begreper. Her kan man bruke de fleste spørsmålstyper for å sjekke læringsmålet.


Opplegg 3: trinn 5-7. Læringsmål: skal vite hva svartedauden var og kunne fortelle om den.


Her vil ser jeg for meg et tradisjonelt opplegg der elevene jobber med stoffet. Gjerne rollespill for å få et ”under huden”. Høytlesing av skjønnlitterære historier fra svartedauen, samt at de jobber med oppgaver og teori pensumboka.
Å lage en test til et slikt læringsmål, som er så rundt og lite konkret, men på en annen side veldig konkret, gir meg som lærer både utfordringer og muligheter. Jeg kan her teste både det jeg ser på som obligatorisk detaljkunnskap om temaet, f.eks: Når kom svartedauen til Norge? Her kan jeg bruke både flervalgsoppgaver, blank-spørsmål og lignende typer. Jeg kan og teste mer generell kunnskap, der eleven får vise frem hva den har lært i et åpent spørsmål eller en kortsvartoppgave. Å kombinere alle typene med spørsmål i en test gir rom for både en automatisk vurdering, men også at læreren må vurdere. At lærer må se gjennom testene og vurdere noen spørsmål gjør at arbeidsmengden ikke blir så stor, men man får likevel et forhold til elevens sin kunnskap ut fra noe annet enn bare en poengsum som testen selv har regnet ut.


I denne modulen har jeg laget tester selv, i læringsplattformen ”It`s learning”. Nedenfor vil jeg reflektere litt over testene jeg har laget.

Den første testen jeg laget var mest for å prøve ut de forskjellige spørsmålstypene som var mulig. Nedenfor ser du e bilde av alle typene man kan velge mellom:

Temaet var ”Jorda” og testen egnet seg for mellomtrinnet, der man finner læringsmål som omhandler dette emnet. Hensikten med testen var å teste kunnskap, og det ble, underveis, en summativ test. Jeg lærte etter hvert at det var noen typer spørsmål som var lettere å lage enn andre. For eksempel er det noen spørsmål som egner seg best til å teste detaljkunnskap. Disse synes jeg var enkle og lage, og de gir ikke så mye rettearbeid til lærer. Her kan man legge inn nøkkelord og riktig svar, som retter seg selv. Genialt egentlig i en travel skolehverdag! Typen ”åpent svar” og ”kortsvar” synes jeg gav eleven størst mulighet til å fortelle det den visste. Men slike typer krever jo også en del rettearbeid fra læreren sin side, men gir også bedre innsikt i hva eleven har fått med seg av den større sammenhengen. Når en setter spørsmålstypene i sammenheng med Blooms taksonomi dekker de fleste trinn 1 som omhandler å kunne gjengi innlært lærestoff. Trinn 2, som går ut på å kunne sammenfatte og gjengi kunnskap med egne ord, faller godt sammen med åpent svar og kortsvarsoppgavene, med modifikasjoner selvfølgelig. Når det gjelder spørsmålskvaliteten kunne jeg kanskje vært enda mer kreativ, mulig det hadde vært enklere om jeg hadde vært ute i jobb? Da kunne jeg relatert spørsmålene opp mot den responsen man får fra elevene om temaet, det gjør jeg jo som regel ellers når jeg underviser og lager tester. Det å lage selve testen gikk fint! Ingen store digitale utfordringer som jeg ikke fant ut av. It`s learning sine digitale tester er ganske like MLG sine, så jeg tjente nok litt på å ha gjort dette før.

Jeg laget også en test til, på bare seks spørsmål, der hvert spørsmål var linket opp mot hvert trinn i Blooms taksonomi. Eller, det var et forsøk på å linke de opp. Jeg har kjennskap til Blooms taksonomi i teorien, men aldri linket den opp mot praksis før, slik som jeg gjorde i den siste testen. Dette var en utfordrende test å lage, og jeg satt en god stund før jeg greide å koble spørsmål mot de tre siste trinnene. Og da ble det noe så banalt som spørsmål om optiske illusjoner. Jeg hadde håpet å lage hele testen om temaet svartedauen, men jeg måtte rett og slett gi tapt – det ble for vanskelig! I forhold til Blooms taksonomi ser jeg at det er lettest å lage enkle digitale tester, gjerne summative, som tester kunnskap og forståelse. Om man ønsker å gå lengre opp på Blooms stige må man tenke mer over hvordan man lager testen. Likens krever den da en vurdering av læreren. Man må eventuelt bruke ”åpne svar” som spørsmålstype, og la elevene skrive selv. Slik kan de vise større innsikt, både i forhold til anvendelse, analyse og vurdering som er de tre siste trinnene i Blooms taksonomi.

Trykk på denne linken, og se på spørsmålene under. Hva synes du?

Hva har jeg lært av øving 2?
Det var veldig nyttig å lage tester etter at man har lest og jobbet med leksjonen som ble lagt ut. Slik ble det ikke kjedelige spørsmål opp mot teorien i læreboka, men jeg fikk utfordret meg selv litt i forhold til pedagogikken. Jeg hentet teori til spørsmålene fra ei bok jeg hadde liggende hjemme , men synes ikke lærestoffet hjalp meg stort i å lage kreative spørsmål, det kan nok være litt forskjell fra læreverk til læreverk hvor mye inspirasjon man kan få. Jeg fant det motiverende å lage tester som ikke bare elever, men også andre lærere skulle gi meg tilbakemelding på. Jeg synes det er viktig at tilbakemeldinger ikke bare innholder ros og ”dette var bra” utsagn. Per dags dato har ikke så mange kommet med tilbakemeldinger, men jeg gleder meg til å se om noen kan grille meg litt, for uten konstruktiv kritikk blir ikke mine tester bedre! Ikke minst fikk jeg øvd meg litt på å lage spørsmål i forskjellige varianter, og prøvd ut alle mulighetene. Dette kommer nok til å bli brukt når jeg er tilbake i jobb!

Å vurdere testene er en utfordring, samt å gi elevene tilbakemelding. Gjennom litteraturen i denne modulen fikk jeg flere tips som kan hjelpe meg videre. Jeg har tidligere låst meg selv til å kategorisere elevenes innsats i lav, middels eller høy måloppnåelse, og gitt noe kjedelige kommentarer ut fra dette. Å gi ledetråder på hva man kan jobbe mer med og lignende synes jeg har vært gode ideer, som jeg kommer til å ta med meg videre!